Oslo Domkirke, Karl Johans gate 11, Oslo, Norway [1]
Kjønn
Mann
Sorenskriver
26 Des 1765
Ryfylke, Rogaland, Norway
Sorenskriver er en statlig embetsmann og betegnelsen på en dommer som er øverste administrative leder av en domstol i første instans. Domstol i første instans vil, med veldig få unntak, si tingrett. Sorenskriverordningen ble innført på bygdetingene ved forordning av 31. juli 1591. Forordningen kom med påbud om at det skulle ansettes en «svoren skriver» i alle sogn, dvs. en for hvert bygdetings rettskrets, eller tinglag, som det senere ble kalt i Christian IVs Norske Lov av 1604. Embetsdistriktet til en sorenskriver bestod vanligvis av flere tinglag. Fra slutten av 1920-tallet ble ikke betegnelsen tinglag brukt. I stedet ble det beskrevet hvilke herreder (kommuner) embetene dekket.
Sorenskriveren skulle opprinnelig ikke være dommer, men en skriver som ga bistand til lagrettemennene, først og fremst med å utforme og nedskrive domsbrevene. Etter hvert fikk imidlertid sorenskriveren en dommerfunksjon; først som meddommer, senere som hoveddommer og i enkelte tilfeller enedommer. I forordning av 23. oktober 1634 fikk sorenskriveren status som enedommer sammen med lagrettemennene. Med Christian Vs Norske Lov av 1687 ble bygdetinget den nye førsteinstansen i landdistriktene, og sorenskriveren ble enedommer i alle sivile saker og straffesaker som ikke hørte inn under militær eller geistlig rett.
Sorenskriverne har i stor grad beholdt sin status siden, men viktige endringer skjedde i 1890 da Straffeprosessloven av 1887 trådte i kraft, samt i 1927 da første del av sivilprosessreformen trådte i kraft. Fordi sorenskriverne var enedommere, var praksis helt frem til 1960-tallet å opprette nye sorenskriverier når ett embete fikk for stor arbeidsbyrde. Etter dette har utviklingen gått i retning av å slå sammen embeter til større, kollegiale domstoler. [2]
Kanselliråd
1768
Kanselliråd (dansk: kancelliråd) var en embetstittel i Danmark-Norge. Fra 1660 var det tittel for medlemmene av Kansellikollegiet, men på 1700-tallet ble tittelen en rent honorær tittel, det vil si uten konkrete oppgaver i seg selv og der hensikten med tildelingen var av ren tittel- og rangnatur. Tittelen medførte plassering i sjuende rangklasse. Virkelige kanselliråder var plassert i den høyere sjette rangklasse.
I Sverige brukes tittelen kansliråd om en byråsjef i et departement. [3]
Jeg er født og døpt i Oslo i 1725, da mine foreldre boede der.
Senere flyttet de til Sandsvær v/Kongsberg.
Der fikk jeg et barn utenfor ekteskap 20 år gammel med en dansk pige. Jeg studerede antagelig til min juridicum i København.
Gaarden vi boedde på fra 1757 etter at vi flyttet fra Sandvær i nærheten av Kongsberg fikk jeg via min første kone Karen Sibylla Rødder. Min svigerfar Morten Rødder var sorenskriver og hadde bodd der fra 1722. Allerede i 1755 bad han om avløsning på grunn av alder.
Jeg tiltrådte formelt som Sorenskriver i Ryfylke den 26 desember 1765, men var allerede utnevnt seks og et halvt år tidligere men min forgjenger og svigerfar hadde rett på embedets fulle inntekter og tittelen til sin død. Jeg arbeidede da på Expectance som det blev kallet. I Desember 1766 døde min kone i tilkydning til fødsel.
I 1768 blev jeg utnævnt til Kanselliråd som var en honorær embedstittel under unionstiden og medførte at jeg blev plassert i sjuende rangklasse.
Jeg var ikke flink til å føre de skifteprotokoller jeg var pålagt å føre i kraft av mitt embede. Det er ofte mangel både på opplysninger om hvor arvinger var født og hvorvidt og hvor de eventuelt var utflyttet.