Johannes Borchsenius

Ca 1600 - 1656  (~ 56 år)    Has no ancestors but more than 100 descendants in this family tree.

• Navn	Johannes Borchsenius
  Fødsel	ca 1600
  Kjønn	Mann
  Død	1656	St. Hansgade, Viborg, Nørlyng, Viborg, Denmark
  Begravelse	1656	Viborg Domkirke, Viborg, Denmark
  Gravsteiner	Submit Headstone Photo
  Person ID	P2420	SlektenBeyer
  Sist endret	20 Feb 2015

  
  

  Familie	Else Pedersdatter,   f. Ja, ukjent dato   d. e 1645, St. Hansgade, Viborg, Nørlyng, Viborg, Denmark
  Ekteskap	1630	Viborg Domkirke, Viborg, Denmark
  Age at Marriage	He : ~ 30 år - She : ??.
  Barn	+ 1. Elisabeth Johannesdatter Borchsenius,   f. 1638, St. Hansgade, Viborg, Nørlyng, Viborg, Denmark d. 10 Mai 1691, Præstegaarden, Galtrup, Morsø, Nordjylland, Denmark (Alder 53 år)
  Famile ID	F891	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	20 Feb 2015

  
  

• Hendelseskart	Klikk for å skjule
  		Ekteskap - 1630 - Viborg Domkirke, Viborg, Denmark Barn - Elisabeth Johannesdatter Borchsenius - 1638 - St. Hansgade, Viborg, Nørlyng, Viborg, Denmark Død - 1656 - St. Hansgade, Viborg, Nørlyng, Viborg, Denmark Begravelse - 1656 - Viborg Domkirke, Viborg, Denmark  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Apoteker i Lüneburg (Hannover) 1625, i Viborg 1630, og senere i Aalborg. Antagelig stammer slekten Borchsenius fra Bork sogn i Ribe stift, Jylland, og har navn etter det (Borch senius - den gamle Borch); etter familietradisjon skal imidlertid apotekeren være født i Lüneburg. Han ble gift, sannsynligvis i Danmark, med Else (Ulse) Pedersdatter og døde i Viborg i 1656. 4 barn. Fra «De Danske Apotekers Historie» bind 1,(note 1) hitsettes følgende opplysninger om ham: Fikk 25/7-1630 bevilling til å holde apotek og vinkjeller i Viborg. Fikk 23/6-1632 bevilget tollfri innførsel av de materialia som til apoteket gjøres fornødent, men skulle svare toll av urter, speseri og allehånde grove varer. Borchsenius synes å ha fått apoteket i god gang, om enn han ikke ble forskånet for vanskeligheter. Den 8/7-1650 innga han fra København en ansøkning til Kongen, hvori han forteller om hvorledes han under svenske fiendtlige innfall (1644-45) har lidt stor skade på grunn av streng innkvartering og annen fiendtlig overlast. Likeledes var der i de tider inntil denne dag gjort ham mektig innpass i hans privilegier av innbyggerne i Viborg. Da han nå vil la sitt «apotek renovere og ganske igjen reformere» og ikke kan gjøre det uten stor bekostning, ber han om at Kongen vil stadfeste hans gamle privilegier og tillike bevilge at alle andre kremmere i byen straks skal avskaffe de urter og speserier og andre varer hvormed de gjør ham skade og avbrekk. Enn videre ber han om å bli meddelt den nåde som andre apotekere så vel i København som andre steder i riket var meddelt, at når de ved døden avgår, skal den apoteker som kommer etter dem, være forpliktet til å kjøpe apoteket, «paa det min fattige Hustru og Børn efter min dødelige Afgang maatte nyde af Apoteket, hvorudi dog staar mestendels min Velfærd». Lensmannen på Hald, Frands Pogwisch, attesterte egenhendig på ansøkningen at supplikantens angivelser var riktige, likesom han fikk støtte av legen Jacob Janus, som anbefalte hans ansøkning i et brev til riksråd Otto Krag, dat. 30/6-1650. Den 10/7 s.å. konfirmerte Frederik III. privilegiet, i alle dets ord, klausuler og punkter. Vel 2 år senere, etter at apoteket var visitert av medikus i Randers Ægidius Jensen og medikus i Aalborg Niels Bendtsen, fikk Borchsenius 3/12-1652 ytterligere bevilling til «fremdeles at nyde Apoteket i Viborg». Borchsenius skjenket Viborg domkirke 3 store fløyelspunger til kollektpenger, hver pung besatt med en liten sølvbjelle. Formodentlig er det til gulvet over hans grav i domkirken at det 5/8-1689 ble kjøpt 200 mursten, da hans grav den gang ble fylt igjen, fordi arvingene ikke ville holde den ved like. Den 7/10 s.å. solgtes graven til overkjøpmann Just Arctander for 30 sldl. Borchsenius bodde i St. Hans gate i en gård som eiedes dels av Viborg hospital og dels av domkirken. Kirkens prioritet i gården var på 400 sldl., hvorav apotekeren årlig skulle betale 12 sldl. i rente; i årene 1643-50 finnes denne inntekt også i domkirkens regnskaber, men fra dette år og til hans død ble den ikke betalt. Gården var etter den tid stadig et dårlig aktivum og stod i flere år helt ledig. Den 21/10-1693 fikk direktørene for Viborg hospital kgl. tillatelse til å selge den og andre hospitalet tilhørende øde gårder ved auksjon, og den solgtes for 230 sldl.(note 2) Note 1: Se også «Viborg Svaneapothek 1573-1923», faksimile av dette i Appendix. Note 2: 1 sldl= 1 sletdaler= 6 slette mark a 16 shilling