Slekten Beyer

Kom til Bergen 1750 og følges frem til i dag...

Notater


Treff 1 til 50 av 2,264

      1 2 3 4 5 ... 46» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1 Hjerneslag Beyer, Brynjulf von Krogh (I944)
 
2

Lauritz Falk, Lauritz Meyer de Chezaulx Falk, født 15. november 1909, fødested Brussel, Belgia, død 1. februar 1990, dødssted Stockholm, begr. på Skogskyrkogården der. Norsk-svensk skuespiller, filmregissør, sanger og maler. Foreldre: Lege Gustav Falk (1870–1926) og Laura Meyer (1872–1965). Gift 1) med skuespiller Vibeke Mowinckel (27.10.1918–), datter av grosserer Thorolf Beyer Mowinckel (1884–1962) og Jenny Modesta Fasmer (1887–1961), ekteskapet oppløst; 2) med sanger Hanna Birgit Maria Lennartsson (17.2.1912–), datter av operasanger Torsten Vilhelm Lennartsson (1881–1933) og sanger Eva Elisabet Nilsson (1881–1972). Svigerfar til Stein Grieg Halvorsen (1909–).

Lauritz Falk var en av de mest benyttede skuespillere i norsk og svensk teater og film i en karriere som strakte seg over mer enn 50 år og omfattet de fleste sjangere, fra operetter, komedier og drama til langfilmer og fjernsynsserier. Han huskes særlig fra en rekke førsteelskerroller i svensk film i 1940- og 1950-årene.

Falk bodde de første år av sitt liv i Brussel, men da den første verdenskrig brøt ut, flyttet familien tilbake til Skandinavia, først til hans morforeldre i Bergen og året etter til Stockholm, der faren åpnet legepraksis. Lauritz begynte på Brummerska skolan, som egentlig var en pikeskole, med bare et par gutter. Der ble han mobbet, både for sin “merkelige” påkledning, sitt pasjehår, sitt dårlige svensk og sitt lange, utenlandskklingende navn; læreren tvang ham stadig opp på tavlen for å skrive hele navnet. Hele livet hadde han et dårlig forhold til skolen; det var først etter et opphold i Berlin – dit han kom 15 år gammel for å gå på kunstskole – og et sommeruniversitet i Oxford, der han leste kunsthistorie og engelsk, at han tok studentexamen 1928.

Som filmskuespiller debuterte Falk allerede 13 år gammel, da Bonnierfilm søkte etter en gutt som kunne spille Putte i Per Lindbergs filmatisering av Elin Wägners Norrtullsligan. Det hadde møtt frem 60 gutter, men Lauritz gikk til Lindberg og sa at han syntes det var frekt ikke å la ham prøvespille når han nå hadde møtt opp. Slik startet en karriere med over 90 filmroller, de fleste av dem i Sverige.

Under en vinterferie i Norge traff Lauritz Falk maleren Henrik Sørensen. Lauritz var fast bestemt på å bli maler, og Sørensen rådet ham til å begynne på hans skole. Lauritz flyttet til Oslo og begynte i Kunstnernes Hus. Derfra gikk turen til Paris, hvor han fikk en grundig utdannelse på Académie des Beaux Arts. Så flyttet han tilbake til Oslo, hvor han forsøkte å leve av portrettmaleri, uten særlig hell.

Lykken snudde seg da han ble ansatt som scenograf på Søilen Teater og fikk fast inntekt. 1935 satte teateret opp stykket Storken av den danske forfatteren Thit Jensen. Like før premieren ble skuespilleren som spilte hovedrollen, dødssyk. Det ble panikk, og Falk foreslo at han skulle overta rollen. På premieren var han så sliten – han hadde både laget kulissene og lært seg rollen – at han sovnet i kulissene, men han ble vekket og gjorde braksuksess.

Etter scenedebuten hadde han omtrent 300 roller i drama, komedier, operetter, musikaler, farser, filmer og fjernsynsserier i Norge og Sverige. 1939–42 var han ansatt ved Nationatheatret, der han bl.a. spilte en rekke operetteroller (grev Danilo mot Aase Bye i Den glade enke 1938 og Eisenstein i Flaggermusen 1941), men også i stykker som Karusell av Alex Brinchmann, Kiellands Tre par og Bjørnsons Det ny system.

Under den annen verdenskrig ble Falk involvert i motstandsarbeid, og da han 1942 ble innkalt til forhør på Victoria Terrasse, benyttet han seg av sitt svenske pass og reiste til Sverige, der han ble boende resten av livet. Men han vendte ofte tilbake til Norge, både som gjest ved norske scener og for å spille i norske filmer.

I 1950-årene hadde Falk en rekke gjesteopptredener på Centralteatret, både i musikaler som South Pacific og Call me Madam og i seriøse roller som greven i Den straffede kjærlighet av Jean Anouilh. Sitt egentlige gjennombrudd som dramatisk skuespiller fikk han i Edward Albees Vem är rädd för Virginia Woolf? på den svenske Riksteatern 1962. Han var ansatt ved Dramaten i Stockholm 1970–82 og 1985–86.

I Norge er Falk kjent for sine roller i filmer som To levende og en død (1937), Gjest Baardsen (1939; her spilte hans første kone, Vibeke Falk, en av hovedrollene), En herre med bart og Den farlige leken (begge 1942), Englandsfarere (1946), Smuglere i smoking (1956) og Hans Nielsen Hauge (1961). I Sverige regisserte han filmene Lev farligt og Vändkorset (begge 1944), Gomorron Bill! (1945) og Singoalla (1949, som assistent for hovedregissøren Christian-Jaque). Fra slutten av 1970-årene spilte han i flere serier i svensk fjernsyn, og som 80-åring hadde han sin siste rolle i Bo Widerbergs fjernsynsversjon av Vildanden.

1952 var Falk regissør for den norske barnefilmen Tom og Mette på sporet, og året etter hadde han personinstruksjonen og spilte en av hovedrollene i filmen Selkvinnen etter Leif Sindings manuskript. Filmen, som hadde handlingen lagt til Færøyene på 1700-tallet, fikk elendig kritikk (bl.a. for dårlig dialoginstruksjon) og ble tatt av plakaten etter bare tre dager! Filmanmelderen Arne Hestenes skrev at den manglet dramatisk appell og var “like opphissende som scener fra en dokumentarfilm om kålorm”, og filmen gav støtet til en debatt om statsstøtte til norsk filmproduksjon.

Kilder og litteratur Nationaltheatrets arkiv opplysninger fra familien P. Gjesdahl: Centralteatrets historie, 1964 The Internet Movie Database (http://www.imdb.org) Forfatter: Lise Lyche
 
Falk, Lauritz Meyer de Chezaulx (I743)
 
3
Frants Beyer mistet i februar 1849 paa samme dag 3 små sønner, som døde av "pustula maligna". De havde leket med farens puddelhund og var av denne paaført den dræpende sykdom. Søren de Fine Augustinus Brun Beyer, Frands Georg Dekke Beyer og Gerhard Christopher von Krogh Beyer.
 
Beyer, Frands Georg Dekke (I369)
 
4
Store Norske Leksikon Berent Johan Beyer Friele

Forretningsmann. Foreldre: Forretningsmann Berent Friele (1862–1902) og Dagny Stockfleth Høegh Beyer (1869–1963). Gift i Rio de Janeiro, Brasil 29.12.1920 med Jenny Müller Camps (29.12.1897–januar 1985), datter av konsul og kjøpmann Edvard Müller og Jenny Camps. Sønnesønn av Herman Friele (1838–1921); dattersønn av Fredrik Beyer (1827–1903); fetter av Harald Beyer (1891–1960).

Berent Friele var USAs største kaffeimportør og virket som Nelson A. Rockefellers rådgiver i internasjonale spørsmål. Han høstet stor anerkjennelse for sin innsats som “USAs faste uoffisielle ambassadør i Brasil”.

Frieles far var fra 1898 medeier i firmaet Berent Friele & Sønner, et av de ledende grossistforetak i Bergen med kaffe fra eget brenneri som en av de viktigste artiklene. Faren døde allerede 1902, og unge Berent var eslet til en toppstilling i familiefirmaet, som hadde importert kaffe siden 1854. Han skulle i sitt yrkesaktive liv komme til å stelle mye med kaffe, men ikke i familiefirmaet.

Etter endt skolegang drog Berent Friele til Hamburg 1912, fullførte sin handelsutdannelse der og arbeidet på kontoret til et firma i kaffebransjen. Under den første verdenskrig gikk ferden til Brasil, og etter en kort tid i et tysk kaffefirmas tjeneste etablerte han sitt eget kaffefirma i Santos. Her skaffet han seg sine omfattende kunnskaper om kaffedyrking, kvalitetsbedømmelse av råvaren og internasjonal kaffehandel.

Det gylne øyeblikk i Frieles karriere kom 1918, da han under et besøk i New York kom i kontakt med den største amerikanske kjedeforretningen i kolonialbransjen, The Great Atlantic and Pacific Tea Company (A&P). Etter først å ha fått i oppdrag å forestå innkjøpene av kaffe i Santos for denne kjeden, ble han 1919 ansatt i et av datterselskapene. Han grunnla American Coffee Corporation (ACC) og opprettet kontorer for selskapet i store deler av den kaffeproduserende verden. Fra 1924 var han leder av ACCs hovedkontor i New York, to år senere ble han generaldirektør og visepresident i selskapet, og fra 1929 var han selskapets president og visepresident i morselskapet, A&P.

I begynnelsen av 1930-årene hadde A&P 16 000 utsalgssteder i USA og Canada. Særlig sterkt stod kjeden på østkysten av USA. Som leder av ACC importerte han 15 % av USAs kaffeforbruk, dvs. 5 % av verdensforbruket. Berent Friele var på dette tidspunkt verdens største kaffekjøper. Etter den annen verdenskrig avsluttet han sin karriere i American Coffee Corporation, og han tok ikke imot tilbudet, som han etter sigende fikk på sine eldre dager, om å bli president i A&P.

Friele gjorde en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom USA og de latinamerikanske statene, særlig Brasil. Fra 1934 var han president i American Brazilian Association. Hans posisjon i Brasil gjorde ham til en effektiv døråpner, noe også Norge nøt godt av i forhandlingene om clearingavtalene med Brasil i 1930-årene, som innebar bytte av kaffe mot norsk klippfisk. Som direksjonsmedlem i Det norske handelskammer i New York kunne han yte norsk næringsliv mange tjenester. Han spilte også en viktig rolle i organiseringen av samarbeidet mellom de kaffeproduserende landene som i løpet av mellomkrigstiden ledet frem til et prisstabiliserende kvotesystem.

Kontakten på topplanet i Brasil klarte Friele å bevare på tross av regimeskiftene som fulgte av de hyppige politiske omveltningene i landet. Hans intime kjennskap til Latin-Amerika, først og fremst til Brasil og Colombia, og hans omfattende kontaktnett gjorde ham til en viktig rådgiver ved utformingen av USAs latinamerikapolitikk. Allerede 1940 tok han permisjon fra forretningen for å tjenestegjøre hos Nelson A. Rockefeller i Federal Office of Inter-American Affairs. Dette ble innledningen til et tett og livslangt samarbeid mellom de to.

Fra 1946 viet Friele hele sin tid til ulike organisasjoner som skulle fremme forståelse og samarbeid mellom USA og statene i Latin-Amerika og dels også yte utviklingsbistand. Flere av disse organisasjonene var etablert og finansiert av Rockefeller-brødrene. Da Rockefeller ble valgt til guvernør i New York 1958, knyttet han Berent Friele til seg som rådgiver i internasjonale spørsmål. Den posisjonen hadde han i hele Rockefellers tid både som guvernør og som USAs visepresident. Friele var også medlem av Council on Foreign Relations, som i en lang periode etter den annen verdenskrig hadde en innflytelsesrik rolle i utformingen av USAs utenrikspolitikk.

Berent Friele fikk flere utmerkelser både i USA og Brasil. 1932 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden “for hans fortjeneste for Norges deltagelse i vinterolympiaden i Lake Placid 1932”. Kilder og litteratur

A. H. Wiesener: Stamtavle over slekten Friele, Bergen 1934
O. Delphin Amundsen: Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947, 1947
T. Grønlie (red.): Friele 200 år 1799–1999, Bergen 1999
kirkebøkene fra Bergen i Digitalarkivet
 
Friele, Berent Johan Beyer (I604)
 
5
Kildeinformasjon: Bergen fylke, Bergen by, Dødsfallsprotokoll 13 , 1921-1924, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/27863/20/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090611340020.jpg
 
Beyer, Gudny de Fine von Krogh (I487)
 
6 Frants Beyer mistet i februar 1849 paa samme dag 3 små sønner, som døde av "pustula maligna". De havde leket med farens puddelhund og var av denne paaført den dræpende sykdom. Søren de Fine Augustinus Brun Beyer, Frands Georg Dekke Beyer og Gerhard Christopher von Krogh Beyer.


 
Beyer, Gerhard Christopher von Krogh (I368)
 
7 02.02.1743: Kirsten Lommerud 49 aar 4 uger. Jonsdatter, Kirsten (I2831)
 
8 "Den 5 Junii begravet SognePræsten Hr. Ole Christophersøn Stochflet gl. 58 aar 5 maaneder og 8 dager" Stockfleth, Ole Christophersen Sogneprest (I2449)
 
9 "Det var mellom 500 og 600 mennesker tilstede i Grue kirke ved gudstjenesten 1. pinsedag, 26. mai 1822, da kirken brant ned til grunnen og 113 mennesker omkom i brannen. De fleste blant de omkomne var kvinner og barn, og fogden i Solør - Dines Guldberg Høegh - omkom også i brannen. Fogden forsøkte å sette mot i mengden; ": Kjære godtfolk! Værer dog rolige og giver eder tid, så kommer vi alle ud", men snart mistet han motet; "O store Gud, skal jeg da ende mitt liv her". Presten Iver Hesselberg var blant de mange som maktet å berge livet ved å klatre ut gjennom vinduene. Dørene åpnet innover i kirken, og dette stengte mange inne. Etter brannen ble det vedtatt å la alle kirkedører åpne utover."

"Berre ein av dei omkomne lèt seg identifisere - fut Dines Guldberg Høegh - ved hjelp av sabelen og uniformsknappane. Sabelen er i dag utstilt i sakristiet i Grue kyrkje. 1. juni vart ofra gravlagde i fem kister (fut Høegh i eiga kiste) på branntufta." 
Høegh, Dines Guldberg (I483)
 
10 "Hans Eggertsøns fader begrafen" Stockfleth, Eggert (I2455)
 
11 (1/4 s. A. Kgl. Bevilling uden Trolovelse deres Bryllup maa saaledes gøre som de vedkommende selv synes) Familie F906
 
12 (begr. 23/9 1652 i Christiania »i Kirken«) Stockfleth, Fogd Jacob Eggertsen (I2453)
 
13 (Desember) Lars Jonsøn Fossemb og Ane Maria Mortensdatters uægte B. N. Absalon Faddere: Jacob Vatler, Erich Olsen Houge, Jacob Olsen Houe, Agneta Boregrsd. Houe, Inger Pedersdatter Ryhg Beyer, Skomakermester Absalon Larsen (I6)
 
14 (Gravsatt i Kallingska familjegraven på Solna kyrkogård) Hedlund, Edith Augusta (I1446)
 
15 (Morten Beyer, i Marken står det men det er nok Absalon Beyer som dør her. Det sto også samme tekst på hans kone Marthe Marie Larsdatter når hun døde, i marken) Beyer, Skomakermester Absalon Larsen (I6)
 
16 (V. Magnus: Slægten Magnus, Kristiania 1909, s 24).  Familie F119
 
17 01.04.1801: Kiøstel Christensen Borgen 39 aar. Christensen, Kjøstol (I2825)
 
18 05.01.1764 Romnes: Christen Olsen Qvernodden 39 aar. Olsen, Christen (I2827)
 
19 09.03.1735: Gro Saamundsdatter Skordal 72 aar. Såmundsdatter, Gro (I2833)
 
20 09.11.1800: Kiøstol Christensen Borgens og Anne Halvorsdatters Drengebarn Halvor. Faddere: Steen Tofte, Anders Torsnæs, Ole Torstensen Søwe, Kirsten Christophersdatter Tofte, Inger Tollevsdatter Søwe. Barnet født 5 Nov. Kjøstolsen, Halvor (I2814)
 
21 1. søndag etter påske (Dominica Quasimodogeniti / in Albis) 5 apr. 1739 von Krogh, Søren de Fine Generalmajor (I2434)
 
22 10. Heissholt. Rasmus Nielsen 51 aar bruger 3 Tr. 1 Hud. Sønner Hans Tygesen 24 aar, Anders Tygesen 20 aar, Souffer Tygesen 18 aar. Nielsen, Rasmus (I2836)
 
23 10. mai 1949 ? Står så på gravsteinen. Reiersen, Sverre (I417)
 
24 1073 Jørgen Pedersen Høgh, bedemand i Horsens. 17.2.1751, fol.158.

E: Helene Dorthe Guldberg. B: Ove Guldberg Høgh 18 i Gylling, Niels Høgh 15 sst, Hans Jørgen Christian Høgh 11, Helvig Jørgensdatter Høgh 9. FM: morbror Dines [Ovesen] Guldberg, præst i Gylling. Arv efter enkens far Ove [Hansen] Guldberg, præst i [Hvirring, Hornborg og Tamdrup], skifte 5.6.1735. Desuden nævnes enkens 2 svogre Hans Bische i Karrebæk på Sjælland og Anders [Jensen] Krag, præst i Lundum og [Hansted]. 
Høg, Jørgen Pedersen (I2563)
 
25 11. Friderich Schultz L..yer og H(ustru) Karen Hansdatter Holmen, Deris Søn: Hans Henrich
 
Schultz, Hans Henrich (I2790)
 
26 12.08.1825: Ungkarl og Dagarb. Halvor Kjøstolsen 25 aar af Solum Sogn, og Pige Karen Møller 26 aar af Tyendeclassen i vestre Porsgrund. Forlovere Dagarbeider Gunuld Wabakke og Do. Lars Jacob Christensen Nyehuus. Familie F1047
 
27 120 Barbara Nielsdatter Høgh i Horsens. 27.9.1697, fol.323.
E: Peder Jørgensen Flensborg. B: Maren 17, Niels 16, Jørgen 15, Peder 9, der døde. Til stede var afdødes søster Anne Nielsdatter, enke efter [Jochum] Rodenborg, borgmester i Horsens. Afdøde døde 2.10.1694. 
Høg, Barbra Nielsdatter (I2566)
 
28 13.06.1746 Holden: Kiøstol Rasmusen Lommerud 56 aar. Rasmussen, Kjøstol (I2830)
 
29 13/1/1892 Isdahl, Ingeborg (I193)
 
30 14 Juli. Johan Jacob Michelsen, Bergen, Mester Skoemager. Acc. Michelsen, Skomakermester Johan Jacob (I3249)
 
31 16 Dec 1651 er alternativ fødselsdato. von Barth, Caspar (I2478)
 
32 1637-1691 Finde, Peder Jørgensen (I3214)
 
33 1641 - 1642 Munch, Sigurd Engebretsen (I2432)
 
34 1642 - 1669 Munch, Sigurd Engebretsen (I2432)
 
35 1647 - 1663 de Fine, Arnold Hansen Biskop i Nidaros (I2440)
 
36 1663 - 1672 de Fine, Arnold Hansen Biskop i Nidaros (I2440)
 
37 1668 - 1671 Stockfleth, Eggert Christensen Sogneprest til Vågå (I2424)
 
38 1671 - 1681 Stockfleth, Eggert Christensen Sogneprest til Vågå (I2424)
 
39 1672(1) - 1672 de Fine, Arnold Hansen Biskop i Nidaros (I2440)
 
40 1690 - 1725 Residerende kappelan de Fine, Pastor Søren Arnoldussen (I2438)
 
41 1698 - 1722 Munch, Andreas Sigvardsen Sogneprest til Dollerup, Viborg (I2422)
 
42 1707, 3. juni. Nicolai Astrup faar bestalling som Foged paa Søndmør. Astrup, Fogd Niels Nielsen (I3207)
 
43 1772-1806 Høegh, Sogneprest til Skedsmo Niels Jørgensen (I485)
 
44 1775-1779. Foreldre: Hr. Johan Sebastian Cammermeyer Capellan ved Korskirken Cammermeyer, Sogneprest Johan Siegfried (I3181)
 
45 1806-1844 Cammermeyer, Sogneprest Johan Siegfried (I3181)
 
46 1872 April 25 døde min kjære sønn Erik Mikkelsen Beyer og begravdes i den Bengalske [....] nær Equator. [......] Ostindien med kaptein Isdahl for [......] Beyer, Erik Michelsen (I56)
 
47 1932 "Alliance" A/S, Lina Beyer, konfekt, chokolade, drops, Håkonsgate 39
1934 "Alliance" A/S, Lina Beyer, konfekt, chokolade, drops, Håkonsgate 39
1936 "Parkens konfekt" Lina Beyer, Olav Kyrresgate 11 
Beyer, Lina Lundgreen Tvilling (I110)
 
48 2, Jacob Deche Mester Bager's Datter, Kl. 12, Pige Barn, 3-32 Dekke, Johanne Frideriche (I10294)
 
49 21 Dec 1947 Chicago Tribune
Raymond L. Nelson, beloved husband of Lela, fond father of Raymond V. and Donald L., brother of Daniel and Philip. Services 2 p. m., Tuesday, at chapel, 1648 W. 63rd street. Interment Fairmount. 
Nelson, Raymond Louis Arthur (I1842)
 
50 21.04.1748 (5): Guro Kiøstolsdatter Tvedtspladsen. Kjøstolsdatter, Guro (I2828)
 

      1 2 3 4 5 ... 46» Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 11.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2018.